Vi hadde den 8. januar vår andre forelesning i faget Digital markedsføring, og et av temaene denne dagen var fenomenet kunstig intelligens. Kunstig intelligens er noe jeg i den siste perioden har fått mer interesse for. Det er veldig aktuelt å diskutere med tanke på i hvor stor grad kunstig intelligens allerede påvirker markedet og ikke minst ansatte i alle bedrifter. Et eksempel på kunstig intelligens vi fleste har vært borti, er chat-robotene vi snakker med på sider som VG og DNB. Kunstig intelligens er både veldig hjelpsomt for industrien, men kan også være en trussel på mange områder, og hvordan dette foregår skal vi se mer på i dagens blogginlegg.
Forelesningen ble holdt av foreleser Arne Krokan, og han startet med å vise oss roboten Baxter. Den er produsert og utviklet av Rethink Robotics. Baxter var på mange måter banebrytende, fordi det var den første roboten som kunne «lære» hva den gjorde feil. Hvis Baxter gjorde en feil, kunne den selv løse feilen og gjøre oppgaven riktig neste gang, uten at vi mennesker måtte laste ned nye data for å endre robotens bevegelser. Kunstig intelligens har altså allerede kommet langt, og Krokan fortalte videre om hvordan kunstig intelligens kommer til å ta over stadig flere jobber. I dag har roboter som ligner på Baxter allerede kommet ut på arbeidsmarkedet. Roboter leverer post for Amazon, sorterer varer på lagre, og kan til og med lage mat. Krokan viste en video av en robot som lagde mat for å så servere den. I tillegg vasket den etter seg.
At roboter skal ta over arbeidsplassene til oss mennesker, er derimot ikke noe vi trenger å bekymre oss for. Fordi for hver arbeidsplass som forsvinner, vil det oppstå en ny.
Etter at Krokan hadde forklart om roboter, fikk vi høre mer om kunstig intelligens. Krokan startet med å forklare hva det motsatte av kunstig intelligens er, «naturlig dumhet». Alan Turing er verdt å nevne under dette temaet. Han utviklet det vi kaller for «Turing test», som er en test der person C skal kommunisere med både en datamaskin og et menneske, uten å vite hvem som er hvem. Denne testen blir særlig brukt når selskaper skal utvikle chat-roboter, som jeg har nevnt tidligere.
Kunstig intelligens er altså et tema som er svært interessant, og et selskap som satser stort på dette er Tesla. Tesla er kjent for sine biler, og disse bilene er kjent for at de kan kjøre uten at sjåføren trenger å styre bilen selv. Dette er et resultat av at kunstig intelligens kan lese kartet som er lastet ned i bilen, og i tillegg lese veien og omgivelsene rundt seg, slik at den til slutt kan kjøre bilen uten hjelp fra fører. Dette høres selvfølgelig veldig avslappende og praktisk ut, men mange mennesker har også havnet i ulykker som følge av at de har stolt for mye på den selvkjørte bilen. På tross av disse ulykkene er Elon Musk nylig blitt verdens rikeste mann, og Tesla-aksjen har gått opp rundt 750 prosent de siste 12 månedene.
Artikkelen jeg har valgt å skrive om er en slags kombinasjon av to artikler. De handler om hvordan satsingen på AI, altså kunstig intelligens, har gått i Norge. I 2017 startet fem norske suksessgründere et eget AI-fond på hele en milliard kroner. De startet dette fondet for å kunne investere i norske og nordiske AI-startups. Anders H. Lier gir et godt sitat om hvordan AI utvikler seg i Norge. «Vi mener at AI (kunstig intelligens) er som oksygen for samfunnet. Vi er en oljenasjon som er nødt til å komme oss vekk fra oljen. Den teknologiske utviklingen er så rask, og er en trussel for arbeidsplasser. Det vil også bli skapt arbeidsplasser for de som forstår teknologien, og det er arbeidsplasser vi ønsker å ha i Norge …». De fem investorene fikk masse støtte fra andre med kunnskap innen feltet, og de ønsket å være drivkraften for AI-utvikling i Norden.
Planen var altså store for Norwegian AI, som fondet het, men ting skulle ikke gå som planlagt. I en annen artikkel fra nyere tid, kan vi lese om hvordan det gikk med dette fondet. Det gikk altså ikke mer enn tre år før fondet ble satt på vent. Bakgrunnen for dette valget var at de ikke fant noen norske selskaper å investere i. Fondet byttet senere navn til Katapult Fond, uten at det skulle hjelpe. Problemene lå ved at kapitalen som var kommitert fra kinesiske investorer ikke kunne investere i amerikanske selskaper på grunn av restriksjoner. AI tok altså ikke like av i Norge som de hadde planlagt, og alle pengene de hadde samlet opp ble investert i selskaper fra andre land, blant annet USA. «Siden 2017 er erfaringen at AI er blitt mer integrert i de fleste avanserte teknologiselskaper. Det er ikke lenger like relevant som separat eller selvstendig vertikal, og dermed ikke like relevant som en investeringshypotese i seg selv» sier Fredrik Winther, som tok over som eier av Katapult i august 2020.
AI planene til Katapult gikk altså ikke som planlagt, men det vil ikke si at AI ikke går som planlagt. Stadig flere bedrifter benytter seg av roboter og AI-systemer, og jeg tror personlig fremtiden vil se annerledes ut fra hvordan ting ser ut i dag. Jeg tror mange kjente arbeidsplasser vil forsvinne, men i tillegg vil mange nye arbeidsplasser finne sin vei inn i samfunnet. AI er altså ikke en trussel for samfunnet, men heller en god mulighet for oss mennesker å utnytte teknologien vi selv har laget på best mulig måte. Det blir spennende å følge med på hvordan AI vil utvikle seg over de neste årene og tiårene.
-Herman
Kilder:
https://www.egn.no/innsikt/frykter-du-at-roboter-tar-over-jobben-din
e24.no/boers-og-finans/i/X8ROQB/elon-musk-er-verdens-rikeste
e24.no/boers-og-finans/i/865M4d/nedgang-paa-wall-street-tunge-fall-for-twitter-og-tesla
shifter.no/ai-fond-alexander-hagerup-anders-h-lier/norske-suksessgrndere-og-investorer-lanserer-et-ai-fond-pa-en-milliard-kroner/102680
finansavisen.no/nyheter/digital/2020/11/08/7584751/fredrik-winther-i-katapult-group-har-satt-norwegian-ai-pa-pause
Kjempe bra blogginnlegg Herman.
Her har du gjort en fin jobb, og fått med deg masse spennende og interessant fra forelesningen.
Det sagt hadde det vært veldig fint med en litt bedre overgang fra referatet fra forelesningen og valgt artikkel for bedre helhetlig flyt gjennom innlegget.
Eller synes jeg du har gjort deg noen veldig fine refleksjoner rundt AI, og dens utvikling og det er tydelig at du synes dette er spennende, og det er veldig fint.
Jeg synes også du har valgt en spennende artikkel og du har gjort en god jobb med å fortelle essensen ved artikkelen.
Til neste gang må du gjerne bruke flere underoverskrifter for bedre struktur i innlegget dit, slik at det blir lettere for leserne dine å følge med på teksten din, og hva de skal lese om:)