I dette innlegget skal jeg ta for meg den digitale plattformtjenesten Vipps. Da jeg vokste opp fikk jeg penger av mor og far i form av kontanter, og løp i butikken for å kjøpe hva jeg hadde lyst på. På den tiden var det vanlig å betale med kontant i butikken, men ting har endret seg siden den gang. I dagens samfunn betaler omtrent alle med enten kort eller til og med mobil. Vipps er blant betalingstjenestene som gjør at du kan betale med mobilen i ulike butikker. I dette innlegget skal vi se på hvordan Vipps fungerer, og hvorfor appen er så populær som den har blitt.
Vipps
Vipps er en mobil app som fungerer som betaling/overføringstjeneste. Appen ble lansert av DNB i 2015, og nådde hele 1 000 000 nedlastinger på kun fem måneder. Appen var altså populær fra starten av, og det kan si noe om hvor etterlengtet denne tjenesten var blant nordmenn.
Vipps startet enkelt med at man kun kunne overføre penger til andre brukere. I dag har Vipps utviklet seg til at tjenesten nå kan brukes til å betale i butikker, på nett, på arrangementer, donere til veldedige organisasjoner osv. I tillegg til dette kan man betale faste utgifter og regninger i appen.

Vipps har altså utviklet seg mye de seks årene de har holdt på, og de har nå lansert enda en nyhet. Les mer om Norges første «mobilapponnement» her.
Hvem kan dra nytte av denne tjenesten?
Som sagt er det veldig mange som bruker Vipps. Siden appen er såpass enkel å bruke, og mennesker fra mange forskjellige banker kan bruke appen, er det også mange mennesker som bruker appen. Jeg tror personlig at flere unge mennesker bruker appen. Vår generasjon er oppvokst med teknologi rundt seg konstant, og er vant til å bruke mobil i nesten alle sammenhenger. Alt fra å betale i butikken, kjøpe billett på bussen, vise konsertbilletter osv. Eldre mennesker derimot er ikke vokst opp med like avansert teknologi som oss unge, og vil sannsynligvis ikke finne appen like lett å bruke. Jeg jobber personlig i butikk, og ser også at eldre mennesker oftere bruker kontanter enn yngre mennesker.
På bakgrunn av at appen er så brukervennlig og trygg, er det også mange store selskaper som bruker Vipps. Som nevnt tidligere er det mange som betaler faste utgifter og regninger gjennom appen. Dette kan de gjøre fordi appen er trygg og enkel. Personlig betaler jeg husleie gjennom Vipps. Jeg får da et varsel når fakturaen er aktiv, også går jeg inn i appen for å dobbeltsjekke at beløpet er riktig, for å så godkjenne betalingen. Det gjør at jeg slipper å logge inn i nettbanken for å skrive inn kontonummer og KID-nummer, noe som kan ta litt tid.

Mange butikker bruker også Vipps. I butikken jeg jobber det mulig å betale med Vipps i kassen. Også sportsbutikker, klesbutikker og restauranter er eksempler på steder man kan betale med Vipps. Dette gjør det enkelt for kunder å betale, og et eksempel jeg ofte ser er at folk har glemt lommeboken enten hjemme eller i bilen. I en slik situasjon er det praktisk å kunne betale gjennom en app på mobilen.
Hvordan Vipps jobber for å senke transaksjonskostnader.
En transaksjonskostnad er de ressursene vi bruker når vi skal gjøre et valg om å kjøpe et bestemt produkt eller tjeneste. Denne typen kostnad kan deles i seks deler.
Søkekostnader handler om å finne ut av hvilke alternativer man har. Det er her kunden ser hvilke alternativer som er mest relevante for seg selv. Vipps er størst i Norge på sitt område, så de vil naturligvis ha lave transaksjonskostnader på dette feltet. (Krokan 2019, s. 72)
Informasjonskostnader er der kunden skaffer informasjon om de utvalgte produktene eller tjenestene. I og med at Vipps er så populært og har så mange brukere, fungerer det som en slags tillit. Brukeren kan ut ifra dette alene vite at Vipps er et godt alternativ. (Krokan 2019, s. 75)
Forhandlingskostnader er hvilke vilkår brukeren må regne med. Vipps er i de fleste tilfeller gratis å bruke, men de har en ekstra kostnad dersom man ønsker å overføre mer enn 5000 kroner til en annen bruker. Dersom man skal betale regninger på mer enn 5000 kroner, kan man se bort fra denne ekstra kostnaden. (Krokan 2019, s. 76)
Beslutningskostnader kommer inn i prosessen når kunder har bestemt seg for ett av alternativene. Siden Vipps har så mange brukere, vil det bidra til å holde beslutningskostanden nede. (Krokan 2019, s. 77)
Evalueringskostnader finner sted når brukeren har fått og brukt tjenesten. Vipps har en egen side der brukeren kan gi tilbakemeldinger på hva de liker og ikke liker med appen. (Krokan 2019, s. 78)
Tvangskostnader fremkommer som regel når man er nødt til å gjøre endringer på bakgrunn av at man må kompensere kunden. Vipps er en gratis tjeneste, og tvangskostnader forekommer ikke ofte hos dem av naturlige årsaker. Kunden kan kontakte kundeservice om det er noe de ikke er fornøyde med. (Krokan 2019, s. 79)
Konklusjon
Når jeg nå har lest en del om Vipps, er det ikke vanskelig å se hvorfor de er markedsledere. Appen deres er veldig brukervennlig, og det skjer sjelden feil i appen. I tillegg har kunder fra veldig mange banker, og ikke bare DNB, mulighet til å bruke appen. Sånn jeg ser det vil Vipps fortsette å være markedsledere i mange år fremover. Jeg husker godt da jeg selv lastet ned Vipps, og ble forbauset over hvor mye lettere det var at man nå kunne overføre penger digitalt, i stedet for å gi akkurat beløp i kontanter. Dette gjorde det mye lettere når man skyldte en venn penger. Funksjonen der man kan lage oppgjør, gjør også at det er lett å gjøre det rettferdig å betale venner, når man har lagt ut penger for mange andre personer. Vipps er gratis å bruke, og jeg ser ingen grunner til at noen ikke skal kunne bruke Vipps.
-Herman
Kilder:
https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/din-okonomi/du-vil-ikke-tro-hvor-mange-som-har-lastet-ned-vipps
https://www.vipps.no/om-oss/vipps-logo-og-retningslinjer-bruk/
https://www.vipps.no/produkter-og-tjenester/bedrift/faste-betalinger/faste-betalinger/overblikk-vipps-faste-betalinger/
Hei Herman 🙂
Veldig bra blogginnlegg, her svarer du godt på oppgaven. Det er fint at du forklarer transaksjonskostnader og beskriver tjenesten med relevante fagbegreper. Det sagt skulle jeg ønske du hadde skrevet noe om nettverkseffekter også.
Her tror jeg det har gått litt fort kanskje: “Les mer om Norges første «mobilapponnement» her.” (tror du har glemt å legge inn linken her, og husk at det heter mobilabonnement).
Ellers synes jeg du skriver veldig fint, og viser til hverdagslige eksempler som gjør det morsomt å lese teksten din.
Forsett sånn, du er flink:)